Hjørnesteinsguide · 4 minutters lesing
Aircondition på kontor og i små lokaler
Et kontor har varmelast fra mennesker og utstyr som en bolig ikke har. Her er hvordan du dimensjonerer, hva som gjelder for serverrom, og hvorfor driftstiden endrer regnestykket.
Etter denne guiden kan du
- Dimensjonere etter faktisk varmelast, ikke bare areal
- Vurdere om anlegget må kunne kjøle om vinteren
- Regne på hva lang driftstid gjør med strømregningen
Et kontorlokale kjøles ikke etter kvadratmeter. Det kjøles etter hvor mange mennesker og maskiner som står der, hvor lenge de står der, og hvor mye sol som treffer vinduene mellom klokken elleve og tre.
Intern varmelast er hovedsaken
I en bolig er solinnstråling den dominerende varmekilden. På et kontor kommer den i tillegg til alt annet:
- En person i stillesittende arbeid avgir rundt 100 watt.
- En bærbar maskin med skjerm trekker typisk 50 til 100 watt.
- En stasjonær maskin med to skjermer kan ligge på 200 til 400 watt.
- Belysning i et eldre lokale kan være 10 watt per kvadratmeter, i et nytt under 5.
- Kaffemaskin, kopimaskin, servere: legg til faktisk effektopptak.
Et møterom på 20 kvadratmeter med åtte personer og en skjerm har over en kilowatt intern varmelast før solen er regnet inn. Det samme rommet tomt har ingenting.
Regnestykket i guiden om dimensjonering gjelder også her, men påslaget for personer og utstyr er det som dominerer.
Driftstid endrer hva som lønner seg
I en bolig går kjølingen kanskje 60 til 150 timer i året. På et kontor kan den gå 500 til 800 timer.
Det snur regnestykket for virkningsgrad. I en bolig er forskjellen mellom SEER 6,22 og SEER 8,65 noen tiere i året. På et kontor med fem ganger driftstiden er den samme forskjellen merkbar, og et anlegg med høyere SEER kan tjene inn merprisen.
Daikin FTXF35D med SEER 6,22 og Daikin FTXM35R med SEER 8,65 er begge 3,4 kW-anlegg fra samme produsent. På et kontor er forskjellen mellom dem verdt å regne på; i en bolig er den nesten alltid akademisk.
Kjøling om vinteren
Dette er det punktet der kontorlokaler skiller seg mest fra boliger. Et rom med servere, nettverksutstyr eller annen fast varmelast trenger kjøling i januar, ikke bare i juli.
De fleste anlegg stopper kjøledriften ved lav utetemperatur. Sjekk feltet kjøling, laveste utetemperatur på modellsiden:
- Daikins split-anlegg, som FTXM25R, er oppgitt til −10 °C.
- Monoblokkene, som Unico Next 12 HP EVAN, oppgir ingen nedre grense for kjøledrift ute, men krever minst 18 °C inne.
- Panasonic HZ Flagship er oppgitt til +16 °C. Den er bygget for varme, ikke for å kjøle et serverrom i januar, og er uaktuell til den oppgaven uansett hvor gode de øvrige tallene er.
Det siste punktet er verdt å dvele ved. En modell kan ha katalogens beste tall på nesten alle felt og likevel være feil maskin for oppgaven din. Sjekk driftsområdet før du sammenligner virkningsgrad.
Skal et rom kjøles hele året, må dette avklares før alt annet. Enkelte produsenter tilbyr et vinterkit som utvider driftsområdet, men det er ikke oppgitt for modellene i katalogen, og vi fører det ikke som en egenskap vi ikke har kilde på.
Lyd i et arbeidslokale
Kravet er annerledes enn på et soverom, men det er ikke fraværende. I et cellekontor eller et møterom er 40 dB(A) fra innedelen nok til å gjøre en telefonsamtale slitsom.
Se på lydtrykk på laveste trinn og vurder om anlegget faktisk kan gå der. Et riktig dimensjonert anlegg går på lave trinn mesteparten av tiden; et underdimensjonert går på topp.
Samsung AR09TXFCAWKNEU med 16 dB(A) på laveste trinn er et eksempel på et anlegg som forsvinner i et kontorlokale, forutsatt at kapasiteten holder.
Flere rom eller ett stort
Et enkelt veggmontert anlegg kjøler ett rom. Skal flere celler kjøles, er svaret enten flere enheter eller et multisplit-anlegg med flere innedeler på én utedel.
Vi fører ikke multisplit-systemer i katalogen ennå, fordi kombinasjonene gjør sammenlignbare tall vanskelige. Det er en begrensning ved katalogen, ikke ved teknologien, og det står i metodesiden.
Elektrisk kapasitet
I næringslokaler er kursopplegget oftere en begrensning enn i bolig, særlig i eldre bygg. Effektopptak og anbefalt sikring står oppgitt per modell der vi har funnet tallene, og bør sjekkes mot eksisterende anlegg før bestilling.
Fast tilkobling skal uansett utføres av registrert elektrovirksomhet. Se guiden om installasjon.
Leier du lokalet
Samme spørsmål som i et sameie: fasaden tilhører sjelden leietaker. Avklar med gårdeier før du prosjekterer, og regn med at et anlegg som skal monteres utenpå bygget krever skriftlig samtykke og som regel en avtale om hva som skjer ved fraflytting.
Modeller nevnt i denne guiden
-
Daikin FTXF35D
- Kjøleeffekt
- 3,3 kW
- SEER
- 6,2
- Energiklasse, kjøling
- A++
- Lydtrykk innedel, laveste trinn
- 27 dB(A)
-
Mitsubishi Electric Gussuri 4100
- Kjøleeffekt
- 2,5 kW
- Varmeeffekt
- 3,2 kW
- SEER
- 8,7
- SCOP, middels klima
- 4,7
-
Samsung AR09TXFCAWKNEU
- Kjøleeffekt
- 2,5 kW
- SEER
- 8,5
- Energiklasse, kjøling
- A+++
- Lydtrykk innedel, laveste trinn
- 16 dB(A)
-
Olimpia Splendid Unico Next 12 HP EVAN
- Kjøleeffekt
- 2,6 kW
- Energiklasse, kjøling
- A
- Lydtrykk innedel, laveste trinn
- 26 dB(A)
- Installasjonstype
- monoblokk
-
-
Fujitsu General Norgespumpa 12
- Kjøleeffekt
- 4,2 kW
- Varmeeffekt
- 5,9 kW
- SEER
- 7,7
- SCOP, middels klima
- 4,6
Les videre
- Slik dimensjonerer du aircondition etter rommet Regn ut hvor mye kjøleeffekt rommet ditt faktisk trenger, og se hvorfor produsentens kvadratmeteranbefaling nesten alltid er for grov til å bruke alene.
- Strømforbruk ved kjøling: hva det faktisk koster Hva SEER og EER betyr for regningen, hvorfor energimerkets årsforbruk ikke gjelder for deg, og hvordan du regner ut ditt eget forbruk.
- Installasjon: hva som kreves av montør, vegg og kurs Hva loven krever av den som kobler kjølekretsen, hva du kan gjøre selv, og hvilke fysiske begrensninger som avgjør hvor anlegget kan stå.
Kilder
- 1. Forordning (EU) nr. 626/2011 om energimerking av klimaanlegg
- 2. NEK 400 – normsamling for elektriske lavspenningsinstallasjoner
Teksten er skrevet maskinelt fra kildene over og validert mot tallene i katalogen. Den er ennå ikke gjennomgått av den uavhengige kontrollmodellen, og er derfor merket som ikke kildekontrollert. Redaksjonelt ansvar ligger hos Redaksjonen i air-condition.no. Slik fungerer det.