Varmepumpe med kjøling på hytta

På en fritidsbolig er kjøling sjelden hovedgrunnen til å kjøpe en varmepumpe. Det er varmen om vinteren som betaler for anlegget. Men det er ofte samme enhet som skal gjøre begge deler, og da bør du vite hvilke tall som faktisk gjelder.

Nedre driftsgrense er det viktigste tallet

En varmepumpe som stopper ved −20 °C er lite verdt i et innlandsklima der januar regelmessig går lavere.

Blant modellene i katalogen spenner nedre grense for varmedrift fra −15 til −30 °C:

• Mitsubishi Electric UWANO Pure 6300: −30 °C
• Panasonic HZ Flagship og Toshiba Polar 25: −25 °C
• Mitsubishi Electric Gussuri 4100 og Daikin FTXM25R: −20 °C

Sjekk denne grensen mot normaltemperaturen der hytta faktisk ligger, ikke mot der du bor.

SCOP for middels klima villeder i Norge

Sesongvirkningsgraden for oppvarming oppgis som standard for EUs middels klimasone, som svarer omtrent til Strasbourg. Store deler av Norge ligger nærmere den kalde sonen, som svarer omtrent til Helsinki.

Der produsenten oppgir begge, ser du hva det betyr. Toshiba Polar 25 oppgir SCOP 5,10 for middels klima og 4,01 for kaldt. Årlig energiforbruk følger med i samme dokument: 741 kWh i middels sone mot 2 042 kWh i kald.

Oppgir produsenten bare tallet for middels klima, som Mitsubishi Electric UWANO Pure 6300 gjør, vet du at det reelle tallet for et innlandsklima er lavere. Hvor mye lavere er ukjent, og vi gjetter ikke.

Varmeeffekt i kulde, ikke nominell varmeeffekt

Nominell varmeeffekt måles ved 7 °C ute. Det er en temperatur som i praksis betyr høst og vår.

Tallene som forteller noe om vinteren er varmeeffekt ved −7 °C og ved −15 °C. Der de er oppgitt, er de ofte høyere enn den nominelle effekten, fordi den nominelle måles på delvis last mens kuldetallene måles med kompressoren på full kapasitet.

Panasonic CS-HZ25ZKE er oppgitt til 3,4 kW nominelt og 4,4 kW ved −15 °C. Det er den typen tall som avgjør om hytta blir varm.

Kjøling om sommeren

Nesten alle luft-til-luft-varmepumper kjøler også. På en hytte er det ofte mer relevant enn folk tror: et lite, godt isolert bygg med store vindusflater mot sør blir varmt raskt.

Kjøledriften på disse modellene er oppgitt fra −10 til −15 °C og opp til 43 til 46 °C utetemperatur, altså med god margin for norsk sommer.

Det som må fungere når bygget står tomt

Dette er der hytter skiller seg fra boliger.

Frostvakt eller vedlikeholdsvarme. En funksjon som holder bygget over null mellom besøk. Det er en funksjon, ikke en spesifikasjon, og den finnes ikke på alle modeller. Kontroller i bruksanvisningen, ikke i markedsføringen.

Fjernstyring. Innebygd Wi-Fi lar deg starte oppvarmingen før du kjører hjemmefra. Det forutsetter at bygget har stabilt nett hele vinteren, noe mange fritidsboliger ikke har.

Kondensavløp som ikke fryser. Vann som blir stående i slangen fryser, og en frossen slange stopper avløpet ved neste kjøledrift. Frostsikret føring er ikke valgfritt her.

Utedel over snøsonen. En utedel som er nedsnødd i januar leverer ikke det databladet lover, uansett hvor godt anlegget er. Fundamentet bør løfte den over normal snødybde på stedet.

Strøm og sikring

Mange fritidsboliger har begrenset hovedsikring. Maksimalt strømtrekk og anbefalt sikring står oppgitt per modell der vi har funnet tallene.

Er anlegget den eneste varmekilden, må du også tenke på hva som skjer ved strømbrudd. En varmepumpe er ikke en vedovn.

Fast tilkobling skal uansett utføres av registrert elektrovirksomhet, og kjølekretsen kobles av sertifisert montør. Se guiden om installasjon.

Vedlikehold ved periodisk bruk

Rens filtrene ved lengre opphold framfor etter kalender, siden bruken er ujevn.

Se over utedelen ved hvert besøk om vinteren. Vedvarende is som ikke smelter mellom avrimingene er et tegn på feil, i motsetning til rim som kommer og går.

Mer om dette står i guiden om vedlikehold og levetid.